Skole med ambisjoner

”Vi skal være den beste og mest fremtidsrettede videregående skolen i Norge” – dette, og intet mindre, er visjonen til Akademiet Bergen. Moderne undervisningsformer inngår i prosjektet, og ifølge daglig leder Terje Risa er it’s learning det ”pedagogiske limet” som bidrar til at Akademiet holder høy kvalitet på opplæringen.

Risa beskriver it’s learning som skolens ”bransjesystem”. Det sier også noe om hvilken plass plattformen har i det daglige arbeidet ved Akademiet Bergen: Alle ansatte skal være kompetente brukere av it’s learning. ”På samme måte som med andre bransjesystemer er det avgjørende at alle i organisasjonen bruker det”, forklarer Risa.

”Leading by example”

Daglig leder sørger selv for å være i forkant i kompetanse på it’s learning. Han vil gå foran med et godt eksempel. Dessuten stiller skoleledelsen tydelige minimumskrav til lærerne:

• Alle pedagoger skal bruke it’s learning i alle fag
• Alle økter skal være planlagt i it’s learning minst tre dager i forveien. Opplegget for økten kan være tema, lenker, oppgaver etc.
• Økten skal registreres i kalenderen med lenker til ressurser
• Alle økter/oppgaver/ressurser skal knyttes mot læreplanmål
• Etter økten skal evt. tavlenotater lagres i faget, og det skal lages lenker i kalenderen.

Gevinstene for slik gjennomført bruk er klare: ”it’s learning gjør planlegging, evaluering, rapportering og dokumentasjon mye enklere og bidrar sterkt til at skolen oppfyller lovens krav til dokumentasjon på en god måte”, forteller Risa.

Imponerte gjester

Skolens gjennomførte bruk av it’s learning imponerte stort da nederlandske skoleeiere var på besøk hos Akademiet Bergen i høst. Etter samtaler med skoleledelse, pedagoger og elever slo gjestene fast at it’s learning så ut til å være like naturlig her som det er å få vann i springen!

Et eksempel: digitale mattetester

Som et eksempel på hvordan it’s learning benyttes til å heve elevenes kompetanse, nevner Risa bruken av randomiserte mattetester. ”Dette er frivillige oppgaver som elevene kan ta, blant annet i faktorisering”, forteller Risa. Testene kan tas gjentatte ganger, og hvis de lages med et stort antall spørsmål, vil randomiseringen føre til at elevene får ulike spørsmål hver gang. Det gjør også at de ikke kan skrive av fra hverandre, fordi hver elev vil få ulike oppgaver.  ”For elevene er den store fordelen med slike tester at de får umiddelbar respons”, mener Risa. ”Faglærerne, på sin side, sparer tid, fordi testene kan brukes om og om igjen.”