Kontakt oss
RSS Feed

Omvendt undervisning på Sandgotna skole

Ellen Birgitte Johnsrud, en lærer på Sandgotna skole i Bergen, har lært om omvendt undervisning via lærerkolleger og sosiale medier. I løpet av våren 2013, ønsket hun å prøve ut metodikken på en av sine klasser, men hun hadde det for travelt. Hun valgte heller å be en kollega, Tonje Elise Barclay De Tolly Straume, om å hjelpe henne med å snu klasserommet for åttendeklasse i faget nynorsk. Tonje likte ideen, og sammen jobbet de for å få dette til.

Ellen Birgitte Johnsrud og Tonje Elise Barclay De Tolly Straume

Hva er omvendt undervisning?

Omvendt undervisning innebærer at elevene går gjennom instruksjonsfilmer på nettet som en del av hjemmeleksen, før de arbeider med lekseoppgaver i klassen. Metoden er mest effektiv dersom elevene svarer på spørsmål som omhandler filmens innhold. Dette gir læreren en mulighet til å kartlegge elevene faktisk har lært, og hva de trenger hjelp til. Ved å vurdere denne informasjonen i forkant av neste time, kan lærerne bruke tiden i klasserommet på å fokusere på elevenes individuelle behov.

I stedet for at Tonje underviser i grammatikkregler i klasserommet som hun vanligvis ville ha gjort, har Ellen og Tonje spilt inn to filmsnutter som forklarer grammatikkreglene. Elevene får i lekse å se gjennom en instruksjonsfilm. I tillegg må de svare på en spørreundersøkelse som måler hva de har lært av filmen. Gjennom undersøkelsen får Tonje en oversikt over hva elevene har forstått, og hva de må jobbe med videre. Hun utformer neste time slik at den treffer på de områdene der elevene må styrkes.

Hvorfor snu klasserommet?

Det var flere årsaker som bidro til at Ellen og Tonje ble motiverte til å snu på klasserommet. Elevfravær var en av årsakene. Den førte til at de måtte gjenta leksjoner, noe som gjorde at de kastet bort dyrebar tid i klasserommet. En annen årsak var at noen av elevene strevde med lesing, en utfordring da flere elever i denne klassen fikk lite igjen av å lese i tradisjonell pensumsbøker. Imidlertidig er det mange som får et godt utbytte av å se filmleksjoner. «Det er enklere for elevene å gå på nettet enn å åpne en bok nå om dagen», bemerker Tonje.

Tonjes elever kommer fra flere forskjellige barneskoler, noe som har gjort det komplisert og ressurskrevende å finne ut hvilket nivå og hvilke kunnskaper den enkelte elev har. Ellen og Tonje kartla de ulike nivåene tidseffektivt ved å bruke fremgangsmåten i omvendt undervisning.

Opprettingen av instruksfilmene

Ellen og Tonje spilte inn filmene ved hjelp av programvaren Camtasia, men videoopptakfunksjonen på itslearning kan også brukes. Tonje lastet opp filmsnuttene på Mine filer-mappen i itslearning for å gjøre dem tilgjengelige for senere bruk. Ellen legger til: «flere av lærerne bruker YouTube-kanalen, men da er det fristende for elevene å klikke på andre videosnutter også. Når du integrerer en video inn i itslearning, er det der elevene er vant med å gjøre leksene sine – det er så mye bedre».

Deretter lagde Tonje et notat i itslearning som gir elevene beskjed om at de har lekseoppgaver. Notatet inkluderte en beskrivelse av oppgaven og lenker til filmsnuttet og undersøkelsen. Elevene logget seg på itslearning og så på filmsnuttet på den digitale enheten de selv foretrekker (lesebrett, mobil, datamaskin osv.).

Opprettingen av spørreundersøkelsene

Ellen og Tonje har tenkt godt gjennom før de lagde undersøkelsene som skulle evaluere elevenes forståelse av filmsnuttenes innhold. De valgte å bruke itslearnings undersøkelsesverktøy fremfor testverktøyet. Dette var et bevisst valg da de visste at elevene ville ha en åpnere holdning når de ble bedt om å svare på spørsmålene. Testverktøyet var heller forbundet med en prøve – en assosiasjon som ikke var ønskelig i denne sammenhengen.

Undersøkelsesverktøyet tilbyr fire spørsmålstyper: åpne spørsmål, ja/nei-spørsmål, flervalgsspørsmål og matrisespørsmål. Ellen og Tonje fant ut at åpne spørsmål var mest hensiktsmessig for å måle elevens forståelse: «Vi ba elevene om å forklare med deres egne ord hva de har lært. Noen av elevene trodde at de hadde forstått, mens vi kunne se i deres forklaring at de ikke helt hadde skjønt stoffet».

Ved å logge på itslearning, kunne Tonje se hvilke elever som har fullført undersøkelsene. Hun kunne velge å vise besvarelsene fra spørreundersøkelsene for hver enkelt elev, eller som en oversikt for hele klassen. Tonje gjennomgikk besvarelsene og planla neste timen i samsvar med disse.

Tilpasset undervisning

Med utgangspunkt i besvarelsene, kopierte Tonje oppgaver som var skreddersydd for hver elev. Elevene jobbet med oppgavene i klasserommet påfølgende dag. I stedet for å undervise hele klassen, fikk Tonje en mulighet til å bruke tid på bestemte elever med spesifikke utfordringer. Elevene følte at de ble sett og tatt seriøst fordi besvarelsene deres rettet henne mot deres individuelle behov. «Å snu klasserommet har gjort meg glad. Det har fått meg til å føle at jeg kan se elevene», sier Tonje smilende.

Fordelene

Ellen og Tonje utpeker følgende fordeler med omvendt undervisning:

  • For lærerne

    Sparer tid: Filmsnuttene kan ta tid å planlegge og lage, men de kan bli gjenbrukt om og om igjen. Undersøkelsene tillater lærerne å vurdere elevenes kunnskapsnivå kjappere enn før. Lærerne slipper å gjenta timene for elever som ikke var tilstede, og de kan bruke tiden i klasserommet på å hjelpe enkeltelever. 

    Motiverer og engasjerer elevene: Elevene satte pris på innsatsen som lærerne har gjort med å lage instruksfilmene. Som et takk for innsatsen, svarte elevene på undersøkelsene, hvilket forsikret læreren om at de var engasjerte i stoffet da de møtte opp i klassen. «De stod utenfor da jeg kom til klassen og sa ‘jeg vet hva vi skal gjøre i dag.’ De visste hva vi skulle snakke om, hva de hadde lært og hva de trengte å lære», forklarer Tonje.

  • For elevene

    Elevene får bearbeide stoffet i eget tempo. De kan ta notater, pause eller se filmene på nytt så mange ganger de måtte ønske. Elevene som ikke har vært til stede eller som ikke har gjort sine lekser kan ta igjen på egenhånd ved å se på leksjonene i klassetimen, på skolens datamaskin eller på andre digitale enheter.

  • For foreldrene

    Elevene presterte bedre på tester om emnene dersom de var forklart ved hjelp av instruksfilmene, i motsetning til tradisjonell klasseundervisning. «Etter å ha snudd klassen min fikk jeg fire elever med toppkarakterer, mens jeg vanligvis har én eller ingen. Jeg fikk også ingen elever med svært lave karakterer, mens jeg vanligvis hadde tre eller fire slike. Det er mye bedre enn flere av mine andre klasser», Tonje forteller.

  • For elevenes resultater

    Elevene presterte bedre på tester om emnene dersom de var forklart ved hjelp av instruksfilmene, i motsetning til tradisjonell klasseundervisning. «Etter å ha snudd klassen min fikk jeg fire elever med toppkarakterer, mens jeg vanligvis har én eller ingen. Jeg fikk også ingen elever med svært lave karakterer, mens jeg vanligvis hadde tre eller fire slike. Det er mye bedre enn flere av mine andre klasser», Tonje forteller.

itslearning hjelper med å snu klassen

«itslearning gjør det enklere å publisere hjemmelekser, kommunisere med elevene, lage avstemninger og spørreundersøkelser, laste opp videofiler og se hva elevene har lært fra disse bare få minutter etter at de har sett dem.»

«Det sparer tid», konkluderer Tonje.»

Hvis du ønsker mer informasjon om omvendt undervisning, kan du lese følgende kundehistorier:

  • Anne Cathrine var en av to vinnere av den beste itslearning-bruker i 2011. Se hvordan hun jobber med omvendt undervisning!
  • Elisabeth snur sin klasse på en videregående skole i Bergen

1 comment (Add your own)

1. Elisabeth Bade wrote:
Prøver meg også med omvendt undervisning ved hjelp av videoene til Jostein Trondal og andres filmer om matematikk. Elevene får i oppgave å fortelle hver sin bit av filmen neste mattetime. Jeg opplever det som mer vellykket enn spørreskjemaet. Ved hjelp av statistikken til lenken som jeg har lagt inn i fronter får jeg en peiling på hvor mange som har sett filmen ( det trenger ikke å stemme helt for flere kan ha sett sammen, eller noen kan kun ha klikket på lenken) og det blir lettere å planlegge ut fra det. Jeg opplever at når man får det til å fungere er det bra. Jeg starter timen med hva vi skal lære eller jobbe jobbe med, sier kort noe om leksa. Elevene viser hver sin oppgave alene eller i gruppe, de kan vise slik det er gjort i filmen og/eller på en annen måte. Jeg får tid til å observere både den/ de som forklarer og de som følger med. Alle får en mulighet til å møte opp i klassen og være ekspert på sitt område. Undervisningssituasjonen i klassen blir nesten like lang som om jeg ville hatt den, men da er elevene de som er forberedt, aktive og får vist hva de kan. Etterpå jobber de med oppgaver. Timen avsluttes med å velge hver sin bit av oppgavene som ligger i fronterkalenderen. Alle oppgavene blir løst i filmen de ser. Dette er ikke så rosenrødt som det kanskje høres ut, og det er minst like krevende som tradisjonell undervisning. Du må finne eller lage filmer du synes er gode nok. Du må se om oppgavene blir forklart på en god måte og du må si noe om hvordan det blir gjort i forhold til hvordan det blir forklart i boka. Du må dele opp filmen i oppgaver. Filmer og oppgaver må ligge lett tilgjengelig. Elevene må få være i gruppe hvis de er mange eller hvis det er andre behov som tilsier det. Læreren må være forberedt på å overta hvis noen av elevene har glemt eller ikke forstått oppgaven. Det skal være noe de vokser på, ikke en ubehagelig situasjon. De må føle seg trygg i gruppa og med oppgaven. Hvis elevene har anstrengt seg ekstra og viser noe mer enn det som kommer fram i filmen, eks en måte de synes er bedre, bør de roses i tillegg til den oppmuntringen alle skal ha etter å ha delt kunnskapen sin på tavla. Elevene har gjerne trent mye på å lese tekst, men læringsstrategi i forhold til å lære av film om et tema du nødvendigvis ikke er så interessert i må de også få lære. Det er ingen selvfølge at de setter på pause for å gjøre oppgavene. Det kan hende at de er mer opptatt av å ha sett filmen og komme seg gjennom hele enn å jobbe med det som blir vist. Kanskje er det bedre at de trener mye på den første eller andre oppgaven som blir vist enn å prioritere hele forklaringa. Uansett, det er spennende å jobbe med omvendt undervisning for oss lærere, og jeg håper det også er det for elevene. Jeg ser at det også er elever som produserer filmer som kan brukes og det er noe jeg også vil prøve, etterhvert. Fordelen med omvendt undervisning i matematikk er at alle kan mer eller mindre forberedt på skolen så lenge de har tilgang til internett. De trenger ikke å ha den ekle følelsen man får når man ikke har fått til leksa. Alle kan se en film og etterhvert lære seg hvordan man får et best mulig utbytte av å se den. Som lærer er det også interessant å se hvordan andre velger å forklare så det er med på å heve min kompetanse også.

28/11/2013 @ 23.30

Add a New Comment


code
 

Comment Guidelines: No HTML is allowed. Off-topic or inappropriate comments will be edited or deleted. Thanks.

Kurs Videogalleri Kontakt oss