Kontakt oss
RSS Feed

Omvendt undervisning

Når lærerens tavleundervisning blir lagt til video for bruk hjemme, mens det som er blitt betraktet som typisk hjemmearbeid blir lagt til skolen, kan det utløse skepsis. Her argumenteres det for hvorfor nettopp dette kan være en god strategi og hvordan man kan gå frem for å få best mulige resultater.

Av Elisabeth Engum

Elisabeth Engum
er lektor i matematikk og geofag i Hordaland fylkeskommune. Hun har testet ut omvendt undervisning i eget klasserom siden mars 2011 og har våren 2012 holdt en rekke foredrag om emnet på konferanser og skoler. Denne artikkelen baserer seg på foredragene som hun har holdt.
«Jeg skjønner alt når du går gjennom det på tavlen, lærer, men når jeg skal jobbe med oppgaver hjemme, så forstår jeg ikke hva jeg skal gjøre!» Hjertesukket er ikke et enkeltstående utsagn, men en helt normal tilbakemelding fra elever jeg har hatt i matematikk gjennom årene. Som lærere setter vi gjerne i gang læringsprosessen i klasserommet, men vi er sjelden i nærheten når elevene skal jobbe med vanskeligere oppgaver, da sitterelevene hjemme.

Det er blitt snakket mye om omvendt undervisning innenfor utdanningssektoren de siste to årene. Og som all ny metodikk har omvendt undervisning blitt utsatt for mytedannelse, misforståelse og skepsis. I dette innlegget vil jeg prøve å belyse hva omvendt undervisning er, hva det ikke er og hvorfor dette kan være en nyttig vei å gå.

Hva omvendt undervisning er

Kort fortalt flyttes den undervisningen som tradisjonelt sett har skjedd i klasserommet, på tavlen, hjem til elevene, mens hjemmearbeidet flyttes til skolen. I praksis betyr det for min del at jeg spiller inn teoriundervisningen på video – som elevene får i lekse å se hjemme – mens vi på skolen får mer tid i klasserommet til å jobbe med oppgaver og ikke minst at elevene kan få veiledning av meg som lærer.

Jonathan Bergmann og Aaron Sams

Begrepet omvendt undervisning er oversatt fra det engelske «Flipped Classroom». Dette begrepet kommer fra kjemilærerne Jonathan Bergmann og Aaron Sams som jobbet sammen på Woodland Park High School i Colorado i USA. Våren 2007 kom de over en artikkel om programvare som gjorde det mulig å spille inn et PowerPointlysbildeshow, sammen med lyd og notasjoner, til videoklipp som lett kunne distribueres online.

Vil du lære mer om omvendt undervisning?

Vi setter opp kurs med Elisabeth Engum i senere i høst.

Meld din interesse.

Dette ga dem ideen til å spille inn undervisningen direkte fra klasserommet som videofilmer og legge disse ut online til elevene i ettertid. Husk at YouTube ble lansert i 2005, sånn at online-videoer var akkurat i ferd med å «ta av» i 2007. Tanken bak dette var at de elevene som av ulike grunner ikke kunne være til stede i undervisningen (skoleidrett, sykdom o.l.), kunne ta denne igjen ved å se videoene hjemme. Tilbakemeldingene fra elevene var overveldende – fra elevene som hadde vært fraværende fra timene, men også fra dem som hadde vært der. Videoene ble en god læringsressurs for dem når de skulle repetere til prøver og eksamen.

Basert på de gode tilbakemeldingene fra elevene fikk Jon og Aaron ideen om å «snu klasserommet», og skoleåret 2007/2008 lanserte de modellen hvor elevene fikk i lekse å se videoundervisning hjemme, slik at de fikk frigjort tid i klasserommet til mer samhandling mellom lærer og elev.

Etter hvert fikk Jon og Aaron mye oppmerksomhet fra andre – både skoler i eget fylke, men også fra andre delstater og nasjoner, og i løpet av 2010 ble «Flipped Classroom» et nytt moteord innenfor utdanningsteknologiske trender. Personlig kom jeg over artikler og blogginnlegg om Flipped Classroom vinteren 2010/2011 via mitt personlige læringsnettverk på Twitter, blant annet gjennom Roger Markussen og Bjørn Olav Thue ved Møglestu videregående skole i Lillesand.

Mars 2011 satte jeg i gang et prøveprosjekt, der jeg snudde klasserommet i ett tema i faget Matematikk R1. Resultatet var svært fornøyde elever.

Khan Academy og omvendt undervisning

Parallelt med at Aaron Sams og Jonathan Bergmann begynte å spille inn sin undervisning på video, lanserte Salman Khan sitt «Khan Academy»1 med en målsetting om å skape undervisning med høy kvalitet til alle uansett hvor de befinner seg. Ideen til dette fikk Salman Khan etter at han hadde hjulpet sin kusine med studiene. Instruksjonsvideoene han laget til dette formålet, la han åpent ut på YouTube, hvor de ble veldig populære og dermed dannet grunnlaget for den ressursbanken vi i dag kan finne på Khan Academy.

Mange drar paralleller mellom «Omvendt undervisning» og «Khan Academy» og mener at det er to sider av samme sak. Fellestrekket er online opplæringsvideoer som elever kan se hvor de vil, når de vil. Men her stopper likheten. Videoene er ryggraden i Khan Academy, mens det er klasseromsaktivitetene som er ryggraden i omvendt undervisning. Videoressursene som finnes på Khan Academy, kan brukes som undervisningsressurser for alle, også til omvendt undervisning.

Det viktigste med omvendt undervisning er at det er en metode for å frigjøre tid i klasserommet til å øke samhandlingen mellom lærer og elev.

Tilpasset opplæring

Opplæringsloven[2] paragraf 1-3 sier at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. I et tradisjonelt klasserom brukes gjerne opp mot 50 prosent av undervisningstiden på den lærerstyrte delen av undervisningen eller tavleundervisning. Alle som har undervist eller forelest, vet at det er vanskelig å treffe alle på sitt nivå i plenumsundervisning, noe som betyr at bare 50 prosent av tiden er igjen til individuell veiledning eller gruppeveiledning. Ved å flytte plenumsundervisningen ut av klasserommet får man mye bedre tid i klasserommet til å veilede alle elevene – enten individuelt eller i mindre grupper – og slik kan man i større grad gi en tilpasset opplæring.

Vurdering for læring

I henhold til Forskrift til opplæringsloven[3] paragraf 3-12 skal «eleven … delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.» Egenvurdering er også bygget inn i arbeidet med «Vurdering for læring», den fireårige nasjonale satsingen (2010–2014) i regi av Utdanningsdirektoratet.

Egenvurdering gjennomføres svært ofte ved at elevene vurderer arbeid som de har levert inn, som oftest et arbeid som læreren også skal vurdere (egenvurdering av et sluttprodukt). Når det gjelder egenvurdering av faglig utvikling, kan dette gjennomføres ved at elevene skriver en logg eller et egenvurderingsskjema på slutten av undervisningsøkten og at læreren ser gjennom disse til neste undervisningsøkt. Svært mange lærere som har startet med omvendt undervisning, lar elevene fylle ut et digitalt egenvurderingsskjema tilknyttet videoleksjonene som de har sett hjemme. Ved at de her forteller læreren hva de har lært av videoen og hva de trenger hjelp til å forstå videre, kan læreren gå direkte til disse elevene og veilede dem akkurat på det nivået der de trenger hjelp. Det går dermed kortere tid fra eleven vurderer hvor han eller hun er i sin læringsprosess til eleven får veiledning fra læreren til å komme videre. Hvis egenvurderingen gjennomført av elever ikke brukes i læringsprosessen, kan det heller ikke kalles vurdering for læring.

Lærerrollen og omvendt undervisning

En rekke lærere har kommet til meg og sagt at de frykter omvendt undervisning vil føre til at man på sikt har et mindre behov for lærere i skolen siden undervisningen allerede er lagt ut på video og at lærerens rolle forsvinner. I virkeligheten er det det motsatte som skjer. I det snudde klasserommet er det frigjort mye tid i klasserommet der læreren i større grad går rundt og veileder elevene der de er i sin læringsprosess. På mange måter kan omvendt undervisning representere et paradigmeskifte innenfor undervisning.

I det tradisjonelle klasserommet bruker gjerne læreren tid på basiskunnskapen i faget. De større oppgavene der elevene må bruke flere deler av kompetansen, får de ofte som hjemmearbeid. Dette betyr at læreren er til stede når elevene jobber på et lavere kognitivt nivå, mens elevene sitter alene eller sammen med medelever når de skal jobbe med oppgaver på et høyere kognitivt nivå. I det omvendte klasserommet serveres elevene basiskunnskapen via videoer hjemme – på et lavere kognitivt nivå, mens de er på skolen når de jobber på et høyere kognitivt nivå, og læreren kan veilede hver enkelt elev der de er. Noen vil gjerne spørre: «Hva med de elevene som aldri når et høyt kognitivt nivå innenfor faget/temaet?» Svaret er enkelt – alle elever får veiledning av læreren sin på sitt nivå.

Læringsstrategier

Noen elever har tidlig ganske klare oppfatninger om hvordan de lærer best; «Jeg lærer best av å lese i boken selv»; «Jeg lærer best av å jobbe mer praktisk med oppgaver»; «Jeg lærer best av å samarbeide og snakke med andre elever om problemstillingene»; «Jeg lærer best av at læreren forklarer for meg». I henhold til Læringsplakaten skal vi som lærere hjelpe elevene til å utvikle sine egne læringsstrategier, men der elevene gjerne må utvikle ulike strategier for de ulike fagene og gjerne de ulike lærerne og læringssynene de møterI et omvendt klasserom er det større rom for at elever kan videreutvikle flere typer læringsstrategier i det samme klasserommet. Elever som jobber best på egen hånd kan gjøre dette, og de som lærer best av å samarbeide kan gjøre det. Noen ganger er arbeidsformen et læringsmål i seg selv, og da er det rom for at dette likevel styres av lærer.

Instruksjonsvideoer = løsningen på alt?

Nå er det ikke sånn at instruksjonsvideoer er løsningen på alle undervisningsutfordringer. Dårlig undervisning blir ikke bedre av at den kommer på video. Derimot kan alle deler av undervisningen som har preg av direkte instruksjon, fungere like bra på video som at læreren går gjennom dette på tavlen. I realfagene er det gjerne enklere å finne gode eksempler på direkte instruksjon, men det finnes også flere elementer av dette innenfor andre fagdisipliner: innlæring av grammatiske regler, introduksjon til samfunnsvitenskapelige modeller, tidsepoker eller ideologier, begrepsinnlæring, opplæring i kildebruk, teknikkopplæring innenfor praktiske fag osv. Instruksjonsvideoene vil i de aller fleste tilfeller være eksempler på direkte instruksjon, og sånn sett kan man si at dette nærmer seg et behavioristisk læringssyn.

Ved at elevene i tilknytning til disse videoene skal uttrykke hva de har forstått og hva de trenger videre hjelp til, så nærmer vi oss Von Glasersfelds konstruktivisme, hvor vi kan jobbe videre med de momentene som elevene ikke har forstått for viderelæring. I tillegg har vi tiden i klasserommet som kan fylles med veiledning og samarbeid mellom elever, hvor de sosiokulturelle perspektivene på læring kommer inn i bildet. Dermed fungerer omvendt undervisning som en syntese av de dominerende læringssynene de siste 60 år.

Teknologi eller pedagogikk som drivkraft?

Når Jonathan Bergmann og Aaron Sams startet med å lage undervisningsvideoer, var det fordi teknologien tillot dem å gjøre det. Men det var pedagogiske årsaker som gjorde at de valgte å snu klasserommet ved hjelp disse videoene. Teknologien gjør det mulig å støtte opp om et læringssyn som sier at den viktigste komponenten for læring hos elevene er samhandling mellom lærer og elev, noe som støttes opp i John Hatties (2009) metastudier.

Teknologien frigjør tid i klasserommet til dette formålet. Teknologien har også andre fordeler; elevene kan spille videoene om igjen flere ganger, de kan trykke på pause, spole tilbake eller spole fremover – noe de ikke kan gjøre med en lærer i klasserommet.

Lekser

Lekser er et omdiskutert tema i skolen. Ulike studier peker på at lekser kan forsterke forskjellene mellom elevene. Omvendt undervisning vektlegger jo at elevene skal se videoleksjonene hjemme, før undervisningsøkten på skolen. Er det flere elever som gjør videolekser enn «vanlige lekser»? Svaret mitt er nok at det er omtrent de samme elevene som gjør leksene i mitt klasserom som i det tradisjonelle klasserommet. De elevene som møter til undervisning og ikke har sett videoleksjoner hjemme, må derfor starte med dette i klasserommet mens lærer går til de elevene som har gjort leksene, sett videoene og fylt ut egenvurderingsskjema for å fortelle hva de trenger videre hjelp til.

Dette betyr at en del elever bruker tiden i klasserommet til å se på videoer, og dermed får disse mindre tid til veiledning enn de som har gjort lekser, men tiden i klasserommet er fortsatt mer effektiv. Tilbakemeldinger fra elever sier at de synes nesten det er mer anstrengende å se undervisningen på video «fordi det krever at de må følge med hele tiden» (i motsetning til hva de må ved normal tavleundervisning?). I denne sammenhengen velger jeg å tolke «anstrengende» som utfordrende, og forhåpentligvis med det resultat at elevene lærer mer.

Struktur

Høsten 2011 fikk jeg besøk av Bergens Tidende som skrev en artikkel om mitt omvendte klasserom [4].

Artikkelen fikk tittelen «Flytter undervisning hjem». Pekeren til artikkelen fra avisens nettside het derimot «Disse elevene lærer matte på YouTube». Dette utsagnet fikk mange til å undres over om det var manglende struktur i denne undervisningsmetodikken «siden jeg bare sendte elevene mine ut på YouTube». Struktur er veldig viktig når elevene skal finne videoene som de skal se hjemme, og strukturen finnes i læringsplattformen.

Det er gjennom læringsplattformen elevene finner de ulike videoene tilhørende de ulike emnene, det er her planen for hva som er tema for de neste undervisningsbolkene ligger, det er her de fyller ut egenvurderingsskjemaene, og det er her de finner alle læringsressurser vi hari tillegg til læreboken.

Jeg, som lærer, legger ut videoene på YouTube, jeg lager egenvurderingsskjemaet ved hjelp av Google skjema, alle notater jeg skriver når jeg lager videoer eller går gjennom noe i klasserommet, lagres i en MS OneNote notatblokk – men alt er bygget inn og delt med elevene via læringsplattformen itslearning, slik at elevene fortsatt bare har én plattform å forholde seg til.

Resultater

Inneværende skoleår har jeg snudd klasserommet i Matematikk 1T, et fag jeg underviser i for første gang. Jeg har derfor ikke tidligere elever i dette faget å sammenligne med, og kan ikke si om resultatene med denne undervisningsformen er bedre enn tidligere.

Jeg har derimot kvalitative utsagn fra elevene som støtter opp om at dette har en merverdi:

«Når jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg ikke så veldig god i matematikk, jeg klarte ikke å følge med når læreren gikk gjennom ting på tavlen, og da bare datt jeg ut. Nå kan jeg sitte og jobbe på egen hånd, og se videoene når jeg står fast. Jeg får mye bedre resultater i matematikk i år enn jeg har fått tidligere.»

«I starten så trodde jeg ikke noe på at det ville få noen betydning å fylle ut egenvurderingsskjemaet, så jeg bare svarte «Ingenting» i rubrikken der vi skulle si hva vi trengte mer hjelp til. Så tenkte jeg at jeg skulle teste det ut en gang, og skrev hva jeg ikke forstod. I timen etter så kom læreren bort og pikket meg på skulderen og sa «Skal vi gå gjennom det temaet sammen en gang?». Og det var kjempebra, for det er ikke alle som liker å rekke opp hånden for å vise til de andre i klassen at det er noe man ikke forstår, da er det mye bedre at læreren vet om det på forhånd og bare kan komme bort til deg.»

«I starten likte jeg ikke så veldig godt omvendt undervisning, jeg klarte ikke å konsentrere meg om videoene hjemme, og dermed så fikk jeg ikke med meg noe. Men når læreren fortalte meg at det var lurt å skrive ned de tingene jeg lurer på når jeg ser videoen, og så sende det til henne, da fikk jeg jo mye mer hjelp på skolen, og jeg lærer mye mer. Jeg savner fortsatt tavleundervisning innimellom, men det er utrolig bra å ha disse videoene og at vi får mer hjelp.»

«Det er helt gull med disse videoene når vi skal lese til prøver!»

Hovedargumentet for at omvendt undervisning er en riktig vei å gå er at det øker samhandlingstiden mellom lærer og elever, og det er jo læreren som er viktigst for elevenes læring. Omvendt undervisning gir læreren tid og rom til å fylle denne rollen bedre.

NOTER

  1. Khan Academy (www.khanacademy.org) har en webside med 3000 online undervisningsfilmer innenfor blant annet matematikk, historie, realfag, økonomi, kunsthistorie til fri bruk.
  2. LOV 1998-07-17 nr. 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
  3. FOR 2006-06-23 nr. 724: Forskrift til opplæringslova
  4. www.bt.no/jobb/Flytter-undervisning-hjem-2605501.html

No comments (Add your own)

Add a New Comment


code
 

Comment Guidelines: No HTML is allowed. Off-topic or inappropriate comments will be edited or deleted. Thanks.

Kurs Videogalleri Kontakt oss