Den sosiale dimensjonen i e-læring er svært viktig. Det har førstelektor Anne Karin Larsen ved Høgskolen i Bergen kommet fram til etter å ha jobbet en årrekke med e-læringsstudier.
Larsen leder det internasjonale prosjektet VIRCLASS og har siden 2003 utviklet et opplegg for e-læringsstudier i sosialt arbeid sammen med kolleger rundt om i Europa. ”Å være virtuell student kan være en ensom tilværelse. Derfor prøver vi å legge til rette for personlig kontakt mellom studentene, og mellom studenter og lærere”, forteller Larsen.
E-venner
Når lærerne presenterer seg, er det ikke bare med en faglig profil. Hver lærer lager en video der de også får fram det personlige og gir et innblikk i hverdagslivet på studiestedet der de jobber. Studentene oppfordres også til å presentere seg i e-portfolioen sin i it’s learning.
E-portfolioene i VIRCLASS er åpne for alle deltakere. Det vil si at alle kan se hverandres arbeid og kommentarene fra lærerne. Mange stusser gjerne på dette innledningsvis, men de ser fort den gode læringseffekten det har. Dessuten er jo det også en måte å bli bedre kjent på.
Diskusjonsfora brukes i undervisningsøyemed, men VIRCLASS har også et forum dedikert til sosial kontakt. ”Det er vår kafé”, forklarer hun, ”og den er mye besøkt. Deltakerne syns det er morsomt å prate om løst og fast med medstudenter i andre land. ”
Larsen og kollegene hennes er positivt overrasket over effektene av slike tiltak. ”Vi opplever at studentene blir gode venner. De oppsøker hverandre og bruker tid på nettet sammen.”
Visuelle virkemidler
For å gjøre it’s learning til et attraktivt sted å være, bruker Larsen mye bilder. ”Jeg har laget mitt eget bildearkiv i plattformen og bruker dem til å lage en hyggelig oppslagstavle. Bildene bidrar også til å synliggjøre nytt innhold.”
Faglig har e-studiet fått det aller største løftet gjennom den ”virtuelle boken” Larsen og kollegene har utviklet i samarbeid med Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen. Den inneholder skjermforelesninger samt audiovisuelle case studies og triggere for å sette i gang refleksjoner og diskusjoner. ”Den virtuelle boken gjør et hav av forskjell”, sier hun. Der kan studentene både se, høre og lese læreren, og presentasjonsmåten fenger og holder på oppmerksomheten deres.
Menneskelig kontakt i det virtuelle rom ser altså ut til å være en nøkkel til suksess. ”Men det er helt avhengig av at man legger til rette for det”, understreker Larsen.
